Barn og alkoholisme – Del 1 
I følge SIRUS er omlag 200.000 norske barn og unge berørte av foreldrenes alkoholmisbruk. Både barne- og voksenpsykiatere tilkjennegir at disse barna har en større risiko for å utvikle følelsesmessige problemer enn barn som som ikke er berørte. I tillegg vet man i dag at det er en ikke ubetydelig sammenheng mellom alkoholisme og arvelighet. Man regner med at barn av alkoholikere har fire ganger så stor sjanse for å utvikle alkoholisme i forhold til barn som ikke lever med denne belastningen.
Barn av alkoholikere er ofte usynlige og predisponerte for en rekke alvorlige emosjonelle og sosiale problemer:
Skyld: Noen barn vokser opp med å bli fortalt at de er årsaken til forelderens alkoholproblemer. Andre barn lager seg sine egne historier om hvorfor de er årsaken til drikkingen – og strever med tanker som: Hadde jeg vært flinkere på skolen, hadde jeg bare vært snillere, mer stille, ikke tenkt så mye på meg selv og ikke vært så frekk – så hadde ikke mor drukket…
Angst: Mange barn av alkoholiserte foreldre lever med konstant bekymring over situasjonen hjemme. Han/hun er redd for at den alkoholiserte forelderen skal bli syk eller skadet. Ofte er barna i tillegg redd for krangler og vold mellom foreldrene.
Skam: Mange foreldre gir direkte eller indirekte signaler om at familien skjuler en forferdelig hemmelighet hjemme. Det skamfulle barnet inviterer derfor ikke med seg venner hjem, og er ofte redd for å spørre andre om hjelp.
Relasjoner: Barn av alkoholikere opplever ofte gjentatte skuffelser og løftebrudd – både om at drikkingen skal opphøre, men også lovnader om å stille opp og gjøre morsomme ting sammen med barnet. Disse barna er mer utsatt for utfordringer knyttet til å tørre og stole på- og innlede nære relasjoner til andre mennesker.
Forvirring: Barn av alkoholiserte foreldre vil kunne oppleve at foreldrene har hurtige og drastiske endringer i humøret – uavhengig av barnets oppførsel. Ofte mangler disse barna forutsigbarhet og daglige rutiner (som man vet er viktige for barn), da sovetider og måltider varierer konstant.
Sinne: Naturlig nok – vil mange si – kan barnet føle et sterkt sinne rettet mot den alkoholiserte forelderen. I tillegg er det ikke uvanlig at barnet opplever seg sviktet av den som ikke drikker, på grunn av manglende støtte og beskyttelse.
Depresjon: Mange barn føler seg hjelpeløse og ensomme i forhold til å få endret på situasjoen – og mange tror de er den eneste som opplever og lever slik de gjør.
Selv om barnet forsøker å holde alkoholismen hemmelig, er det ikke uvanlig at lærere, slektninger, andre voksenpersoner eller venner, kan sense at noe er galt eller annerledes med barnet. Følgende signaler kan være tegn på at barnet lever med alkoholrelaterte belastninger:
- Problemer på skolen – oppmerksomhetsvikt og skulking
- Få eller ingen venner – trekker seg unna klassekamerater
- Kriminell adferd som stjeling og vold
- Hyppig uttalte fysiske plager som hodepine eller magesmerter uten åpenbar somatisk årsak
- Bruk av alkohol, piller eller narkotika
- Aggresjon rettet mot andre barn
Det er viktig å understreke at overnevnte punkter kan være symptomer på andre problemer, og at dette er en forenklet oversikt over mulige symptomer.
Enkelte barn trer inn i rollen som den ansvarsfulle forelderen blant venner og familie. De håndterer alkoholismen ved å bli kontrollerende, suksessfulle «overachievers» gjennom skolegangen, men opplever seg allikevel som emosjonelt isolert fra andre barn og lærere. Disse barna er predisponerte for spiseforstyrrelser og tvangsrelaterte lidelser. Ofte blir ikke deres emosjonelle belastninger synliggjort før de er voksne.
Det er av vesentlig betydning at det rettes fokus på å hjelpe barnet til å forstå at de ikke er skyld i foreldrenes drikkeproblemer. Behandlingstilbud til barn og familier, kan innholde gruppetilbud sammen med andre barn – noe som reduserer isolasjonen det ofte medfører å være barn av en alkoholiker.
Behandlingsapparatet vil ofte anbefale å jobbe med (behandle) hele familien. Dette er av spesielt stor betydning når den alkoholiserte forelderen har sluttet å drikke – og familien skal sette i gang arbeidet med å gjenopprette tillit og bygge opp igjen skadede og/eller brutte relasjoner.
Uavhengig av om foreldrene er under behandling for sin alkoholisme, kan både barna og de voksne nyttiggjøre seg opplæringsprogram og gruppetilbud spesielt rettet mot barn av alkoholikere. Flere norske behandlingssteder tilbyr i dag gruppe- og familiebehandling. I tillegg finnes det informasjon på de fleste helsestasjoner, poliklinikker og fastlegekontor om barnegrupper og andre tilbud i regi av kommunen.
Anbefalt litteratur:
«Flodhesten i dagligstuen» av Tommy Hellsten
«Når mamma eller pappa ruser seg» – hefte utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet
«Rusavhengig og forelder» – Johan Roald Pettersen
Read Full Post »
Ved å gjøre tidlige grep i eget liv, kan VBAA bryte den destruktive sirkelen skapt gjennom alkoholisme (eller lignende dysfunksjon i familien), så deres egne barn ikke blir nødt til å erfare de samme problemene og den samme smerten. For min del var det å få egne barn en sterk motivasjonsfaktor som legitimerte det å gjøre nødvendige grep. Symptomatisk nok for en VBAA, viste det seg lettere å gjøre det for noen andre enn for meg selv… Det føltes som en åpenbaring da jeg oppdaget følgende: 
Erfaringsbloggen 