Ubehagelige rusfakta

Rusmidler – Del 2

Som nevnt i innlegget «Kan man forstå?» , så leses ikke Erfaringsbloggen bare av oss som har erfaring som pårørende til rusavhengige. Bloggen leses av misbrukere og tidligere misbrukere. I tillegg er det mange uten direkte personlige erfaringer, men som selv har barn og ungdom i huset som kanskje en dag vil komme til å eksperimentere – eller allerede har gjort det. Det vil si at de fleste av oss trenger å kunne en del om ulike rusmidler, symptomer og risikoer. Enkelte av faktaene kan oppleves som provoserende og ubehagelige – men vil forhåpentligvis gi noen og enhver litt å tenke på.

 

• Tobakk: Når man røyker tobakk, inhalerer man nikotin, karbonmonoksyd samt 200 andre kjente stoffer som finner sin vei ned i lungene. Nikotin er svært vanedannende og virker aggresjonsdempende. Dette er med på å forklare hvorfor mange må forte seg å ta en røyk når de er oppkavet og hvorfor mange opplever abstinenser i form av aggresjon når de slutter å røyke. Akkurat som ved bruk av kokain, marijuana og heroin, øker nikotin nivået av det kjemiske stoffet dopamin, som påvirker den delen av hjernen som kontrollerer følelsen av belønning og nytelse. For mange nikotinavhengige vil forandringer i hjernen som følge av langtidsbruk, gjøre dem svært utsatt for en nærmest tvangsmessig søken etter- og bruk av andre rusmidler. Dette betyr – at om barnet ditt begynner å røyke, så vil det være betydelig mer utsatt for å utvikle annen type avhengighet. Symptomer/risiko: Kortpustet og svimmel. Tørr hud og rynker. Misfargede tenner. Lungesykdommer som kronisk bronkitt, emfysem og kols. Hjertesykdommer som infarkt og angina. Kreft i lunger, munn, hals, blære og nyrer.
• Alkohol: Som de fleste vet, kommer alkohol i flere former. Etanol er den varianten vi ruser oss på når vi drikker øl, vin, sprit osv. Alkohol opptas i blodet, og gjennom blodet påvirker det sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) som i virkeligheten kontrollerer alle kroppens funksjoner. Alkohol virker slik at den kan blokkere beskjeder som forsøkes sendt til hjernen, noe som da vil kunne påvirke en persons persepsjonsevner, følelser, bevegelser, syn og hørsel. Symptomer/risiko: Sjanglete gange, tåkesyn og snøvlete tale. Nedsatt hukommelse og blackout. Forvirring. Nystagmus – paralysering av nervene som kontrollerer bevegelse av øynene. Alkoholrelatert demens. Leversykdommer som kreft og svikt. Ufrivillige skader som følge av nedsatt muskelkoordinasjon. Alkohol i kombinasjon med feks antidepressiva eller smertestillende, kan føre til dødelig forgiftning, oppkast og migrene. Det er dessuten betydelig høyere risiko for kjønnssykdommer, som følge av nedsatt dømmekraft.
• Kokain: Kokain er et svært vanedannende stoff som sniffes eller injiseres. Crack er kokain i en hard – krystallaktig form – som man smelter og vanligvis røyker. Ordet Crack, kommer fra den gnistrende lyden – «crackling sound» som oppstår når man varmer det. Mange kokainmisbrukere forteller at de aldri gjenopplever den fantastiske rusen de fikk første gangen de forsøkte det. Derfor vil mange raskt øke inntaket i jakten på å forlenge og forsterke rusfølelsen. Dette vil også øke faren for fysiske og psykiske skader. Symptomer/risiko: Oppstemthet og irritabilitet. Store pupiller. Høy puls og høyt blodtrykk. Hodepine, magesmerter og kvalme. Rastløshet, angst og paranoia. Redusert appetitt og risiko for underernæring. Tap av luktesans og kronisk rennende nese. Respirasjonsstans. Voldelig adferd og psykose.
• Marijuana: Er en grå, grønn eller brunaktig blanding av tørkede blader som stammer fra hempplanten. Marijuana inneholder stoffet tetrahydrocannabiol – bedre kjent som THC. Alle former for marijuana påvirker hjernen og blir ofte omtalt som psykoaktive. Sagt med andre ord, så påvirker og forandrer de måten hjernen fungerer på. Det er registrert omlag 400 hundre andre stoffer i marijuana, og ett av dem – carcinogenic, er et sterkt kreftfremkallende stoff  som finnes i flere radioaktive substanser. I USA er det flere tenåringer under behandling for avhengighet av marijuana, enn for alle andre illegale stoffer sammenlagt. Symptomer/risiko: Røde øyne og raskere puls. Plutselig sultfølelse og søthunger. Nedsatt oppmerksomhet, koordinasjon og evne til avstandsbedømming. Innlæringsproblemer og nedsatt dømmekraft. Økt fare for hjerteinnfarkt og utvikling av Schizofreni. Søvnløshet, aggresjon, tilbaketrekningstendenser og depresjon.
• Heroin: Er et stoff som kommer i brunt eller hvitt pulver laget av opiumsplanten. I Norge er det mest kjent at man injiserer heroin, men det kan også sniffes og røykes. Heroin er et beroligende middel som, når det ankommer hjernen, blir gjort om til morfin og fester seg til opioid-reseptorene. Disse reseptorene finnes flere steder i de delene av hjernen som håndterer smerte, blodtrykk og respirasjon. En overdose med heroin fører derfor til respirasjonsstans – og kan være dødelig. Symptomer/risiko: Små pupiller. Munntørrhet, kvalme og oppkast. Tunghetsfølelse i kroppen – derav heroinknekken i bena. Kraftig kløe. Langsom tale. Nedsatt kognitiv funksjon. Fare for venekollaps. Økt fare for HIV og Hepatitt. Utvikling av absesser. Lever- og nyrerelaterte sykdommer. Hjerneskade som følge langvarig respirasjonsstans. Økt fare for blodpropp.
• Reseptbelagte legemidler: Er medisiner utskrevet fra en lege til en pasient for å behandle feks smertetilstander, diabetes, kreft og infeksjoner. Det er særlig tre kategorier av medisiner man skal være svært varsom- og på vakt i forhold til, da det kan utvikles avhengighet og misbruk. Medisinene omsettes også på gata og mange brukes i kombinasjon med andre stoffer. Selv uten å kombineres med andre stoffer, kan de være avhengighetsskapende og starten på et mer omfattende misbruk. Her følger noen eksempler på tilsynelatende uskyldige og aksepterte medisiner som hver og en av oss kan få gjennom fastlegen. Smertestillende: Paralgin Forte, Pinex Forte, Nobligan, Ketorax og Oxycontin. Sovemedisiner: Imovane, Apodorm, Zolpiderm, Zopiclone og Flunipam. Beroligende medisiner mot angst og uro: Sobril/Alopam, Rivotril, Xanor, Vival og Stesolid. I tillegg: Ritalin som brukes mot ADHD. Subutex og Metadon som brukes i substitusjonsbehandling av rusmisbrukere.
• GHB (gamma hydroxybutyrate eller gammahydroxy-butyric acid): Også kalt flytende Ecstasy, er vanligvis et flytende beroligende middel, som hverken lukter eller smaker noe. Det finnes også i tablett- og pulverform. Fordi det i sin flytende form er uten lukt, smak og farge og i betydelig grad nedsetter hukommelsen, er det flere kjente eksempler på at stoffet har blitt tilsatt drinker og mat i den hensikt å utnytte kvinner seksuelt. Symptomer/risiko: Påfallende trøtthet, angst og skjelvinger. Kvalme og respirasjonsproblemer. Svette og søvnløshet. I kombinasjon med spesielt alkohol, er det stor fare for hukommelsestap, forgiftning, koma og død.
• Anabole steroider: Er stoffer produsert med tanke på bygging av muskler og er nært beslektet med det mannlige hormonet Testosteron. I Norge er disse midlene illegale, men er allikevel ofte å oppdrive i spesielle treningsmiljøer. De finnes både i pille- og væskeform (injiseres) Steroider kan forstyrre kroppens naturlige hormonbalanse både hos kvinner og menn og forårsake skader av irreversibel karakter. Symptomer/risiko: Hurtig voksende muskelmasse. Akneutbrudd – kvisete hud i ansikt og på overkropp. Stemningssvingninger, aggresjon, paranoia og ekstrem sjalusi. Hos menn: Skrumpede testikler og kvinnelige bryster. Hos kvinner: Økt hårvekst i ansiktet, dypere stemme og forandringer i menstruasjonssyklus. Hos begge: Hjerteinnfarkt og hjerneblødning.

 

Listen over stoffer og medikamenter er betydelig lengre enn overnevnte. Det finnes for eksempel hallusinogener som LSD og englestøv, inhalasjonsrus som lim, maling og gasser. Vi har heller ikke nevn Ecstasy og Amfetamin. For mer informasjon om disse og flere rusmidler, anbefales det å gå inn på Folkehelseinstituttets nettsider

Read Full Post »

Vende ryggen til – En vei ut av rusmisbruk

Det er ingen lett oppgave å komme seg ut av et misbruk, ikke minst fordi en ofte har forsaket rusfrie venner til fordel for dem som ruser seg og kan ende opp på bar bakke når en skal ut av et rusmiljø. Jeg har selv opplevd at jeg som eksmisbruker ble oppfattet av ”gjengen” som en sviker fordi jeg vendte dem ryggen da jeg ble far og tok et oppgjør med min (relativt korte) fartstid som misbruker.

Nå skal det sies at jeg ikke var den som brukte de hardeste stoffene, jeg brukte hasj daglig og tidvis marihuana og LSD, og tok av og til piller sammen med alkohol. Folk jeg kjente brukte hardere stoffer enn meg og det var et konstant mas fra enkelte av dem om å prøve for eksempel amfetamin. Et par av dem jeg kjente ble heroinister.

En kamerat av meg druknet en sommer, han hadde forsøkt å svømme til et rave på en festival da han var så ruset på ecstasy og fleinsopp at han ble nektet adgang. Jeg møtte meg selv i døren da folk, på gravølet hans, påsto at han måtte ha hatt en ”fet trip” da han døde. Det trodde jeg ikke noe på. Mest sannsynligvis var det de verste minuttene av hans liv, hjelpeløs med ansiktet ned i vannet.

Jeg besluttet meg for å kutte kontakten fullstendig med flere av dem jeg hadde hengt med de siste årene etter dette. Jeg vendte dem rett og slett ryggen, for å redde meg selv og mitt barn.

Det tok meg lang tid å forstå fullt ut at mitt valg var riktig, for selv om jeg aldri så mye ønsket å hjelpe dem ut av rusmisbruket, visste jeg at jeg som venn og dermed pårørende ikke kunne gi dem den kyndige hjelpen de trengte. Til det var jeg for følelsemessig involvert, for nært knyttet til dem og for sårbar, med tanke på barnet jeg skulle være en god far for. Deres veier og mine måtte for all tid skilles. Jeg har truffet et par av dem mange år senere da jeg selv en kort tid jobbet med rusmisbrukere, de kjente meg ikke igjen og jeg tilkjennega ikke hvem jeg var heller. Det ville vært uprofesjonelt og ville også satt meg i en lojalitetskonflikt.

Hva er så poenget mitt med å fortelle dette her i Erfaringsbloggen?

Jeg vil vise at man som tidligere rusmisbruker også opplever en forventning fra venner som ruser seg, en forventning man må fri seg fra. Det er ikke slik at man som pårørende skal ta ansvaret for en misbrukers ve og vel, man er som legperson ikke utstyrt til å ta det helvetet det faktisk er. Forventingen om at ens nærmeste skal hjelpe en ut av rusen er feilslått fordi en som rusmisbruker er mer opptatt av rusen enn av folk rundt seg. Da er familie og venner de siste som skal forsøke å hjelpe. De vil bare oppleve trusler, sinne, frustrasjon og hat fra en misbruker, fordi en misbruker tidvis _er_ rusen sin. Her er det et offentlig støtteapparat som må til, med profesjonelle, fagutdannete folk.

Jeg har selv stukket fra folk i vennegjengen for å ha mest mulig av rusen for meg selv og ikke dele med dem, stjålet fra folk som stolte på meg, løyet for mine nærmeste, alt fordi jeg ville ruse meg. Jeg ville ikke stolt på meg selv da jeg var rusa, ville du?

Read Full Post »