Å være pårørende til en rusavhengig er som å leve i unntakstilstand – mange år i ett strekk. Uten opphold. Svært lite er «normalt» og det handler til slutt om å finne sine fristeder hvor en kan hente opp litt normalitet og få balansert seg mot den virkelige verden. Etter 15 år på denne veien hvor jeg selv ikke kunne bestemme retningen på mitt eget liv, kom jeg til et punkt hvor grensen er nådd. Det var en lang vei og en stor kamp å komme dit. Kort sagt har det rammet meg hardt å måtte ta et så dramatisk valg som det er å kutte forbindelsen helt med ett av mine barn.
Så kommer debatten om GRATIS HEROIN! Dette er det største slaget mot min langvarige kamp. Skal det virkelig gå så langt at det blir en politisk besluttning å gi dette til dem som vi har kjempet så hardt for? Dette handler om en politisk sniklegalisering av noe som har ødelagt mange liv og mange familier. Mange søsken og mange 
besteforeldre… Ved denne type sniklegalisering vil mennesker som jeg få et gigantisk politisk trykk på de grensene jeg har satt og undekjenne betydningene av dem. Hvordan skal pårørende kunne si at de ikke under noen omstendigheter vil ha rus i sitt hus, når dette deles ut gratis av helsepersonell? Tror dere de rusavhengige ser logikken i dette?
besteforeldre… Ved denne type sniklegalisering vil mennesker som jeg få et gigantisk politisk trykk på de grensene jeg har satt og undekjenne betydningene av dem. Hvordan skal pårørende kunne si at de ikke under noen omstendigheter vil ha rus i sitt hus, når dette deles ut gratis av helsepersonell? Tror dere de rusavhengige ser logikken i dette?Dette er feilslått politikk – spesielt når en vet hvor mye kunnskap det finnes på dette området. Det finnes mange meget kompetente fagfolk som bare mangler ressursene for å kunne yte kvalitetsbehandling for denne gruppen rusavhengige vi her snakker om. Det finnes mye ubenyttet engasjement som stoppes av mangel på økonomisk satsing. La helsepersonell og behandlingssteder som har kunnskap og kapasitet komme til ordet og si noe om hva de trenger for å utvikle arbeidet på dette feltet. Hvilken omsorg og helhetlig behandling ligger det i å gi gratis heroin? Det er en stor faglig falitterklæring samtidig som man faktisk gir opp denne pasientgruppen – og ikke lenger tilbyr adekvat behandling. Til slutt vil jeg bare kort komme inn på at svært mange av de langtkommende heroinavhengige, i tillegg til sidemisbruk, lider av opptil flere alvorlige diagnoser. På meg virker det absurd at heroinavhengigheten skal behandles med gratis heroin, mens det de virkelig trenger er helhetlig behandling og et verdig omsorgstilbud.
Med hilsen Curlys mamma
Erfaringsbloggen 