Rusutvalgets mandat

Blant personer med rusmiddelavhengighet er det noen vi ikke har klart å hjelpe til bedre helse og økt sosial inkludering. Fellestrekk ved disse personene er langvarig rusmiddelavhengighet, ofte blandingsmisbruk, psykiske og somatiske lidelser, flere rehabiliteringsforsøk, mangelfulle eller brutte familierelasjoner og sosiale nettverk, ustabile boforhold, dårlige erfaringer og manglende ferdigheter i å fungere i egen bolig, mangelfull allmennutdanning og arbeidserfaring. Mange har en hverdag preget av kriminalitet og prostitusjon.

I arbeidet med å tilrettelegge tjenestene og bedre livskvaliteten til disse personene må vi søke nye løsninger. Vi må ta stilling til vanskelige etiske, moralske og ideologiske dilemmaer som preger debatten. Det kan være dilemmaer som skadereduksjon versus rusfrihet og kontroll versus hjelp, samt spørsmål knyttet til behovet for å redusere den offentlige sjenansen og omfanget av kriminaliteten knyttet til finansiering av rusavhengigheten

Rusmiddelavhengige forholder seg til en rekke offentlige, private og ideelle tjenesteytere. Omsorgs- og rehabiliteringstiltak tilbys i regi av helse- og sosialtjenesten i kommunene, av spesialisthelsetjenesten, av kriminalomsorgen og av NAV. Ulike kontrollfunksjoner skjer i regi av politiet og vekterbransjen. Det er behov for bedre samhandling og tydeligere ansvarsfordeling mellom alle disse aktørene.

Mange brukere oppfatter seg som stigmatiserte og ekskluderte, at de ikke får den hjelpen de opplever å ha behov for og at de møtes med manglende respekt og verdighet av hjelpeapparatet eller når de blir utsatt for kontroll.

Det er behov for en nærmere beskrivelse av hva som kjennetegner disse personene, hvor mange personer det gjelder, hvilke behov de har og hva slags tilbud de kan ha nytte av. Det er behov for å revurdere tilbudene til denne gruppen, verdiene de er basert på, definere realistiske målsetninger og funksjonsnivå og avklare hvordan vi kan tilrettelegge for at gruppen kan nyttiggjøre seg tiltakene.

Det nedsettes et utvalg for å utrede disse spørsmålene.

Mandat

Formålet med utredningen er å komme fram til forslag som kan bidra til økt sosial inkludering, bedre helse, økt livsmestring og opplevelse av menneskeverd for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, samt til å redusere kriminalitet og prostitusjon.

Utvalgets hovedoppgave er – på et etisk og verdimessig grunnlag – å gi anbefalinger og forslag til hvordan hjelpetilbudene bedre kan innrettes, tilrettelegges og tilpasses den aktuelle målgruppen.

Bakgrunn

Blant personer med rusmiddelavhengighet  finnes det mange hjelpeapparatet ikke har klart å hjelpe til bedre helse og økt sosial inkludering. Fellestrekk ved disse personene er langvarig rusmiddelavhengighet, ofte blandingsmisbruk, psykiske og somatiske lidelser, flere rehabiliteringsforsøk, mangelfulle eller brutte familierelasjoner og sosiale nettverk, ustabile boforhold, dårlige erfaringer og manglende ferdigheter i å fungere i egen bolig, mangelfull allmennutdanning og arbeidserfaring. Mange har en hverdag preget av kriminalitet og prostitusjon.

I arbeidet med å tilrettelegge tjenestene og bedre livskvaliteten til disse personene må vi søke nye løsninger. Vi må ta stilling til vanskelige etiske, moralske og ideologiske dilemmaer som preger debatten. Det kan være dilemmaer som skadereduksjon versus rusfrihet og kontroll versus hjelp, samt spørsmål knyttet til behovet for å redusere den offentlige sjenansen og omfanget av kriminaliteten knyttet til finansiering av rusavhengigheten.

Rusmiddelavhengige forholder seg til en rekke offentlige, private og ideelle tjenesteytere. Omsorgs- og rehabiliteringstiltak tilbys i regi av helse- og sosialtjenesten i kommunene, av spesialisthelsetjenesten, av kriminalomsorgen og av NAV. Ulike kontrollfunksjoner skjer i regi av politiet og vekterbransjen. Det er behov for bedre samhandling og tydeligere ansvarsfordeling mellom alle disse aktørene.

Mange brukere oppfatter seg som stigmatiserte og ekskluderte, at de ikke får den hjelpen de opplever å ha behov for og at de møtes med manglende respekt og verdighet av hjelpeapparatet eller når de blir utsatt for kontroll.

Det er behov for en nærmere beskrivelse av hva som kjennetegner disse personene, hvor mange personer det gjelder, hvilke behov de har og hva slags tilbud de kan ha nytte av. Det er behov for å revurdere tilbudene til denne gruppen, verdiene de er basert på, definere realistiske målsetninger og funksjonsnivå og avklare hvordan vi kan tilrettelegge for at gruppen kan nyttiggjøre seg tiltakene.

Det nedsettes et utvalg for å utrede disse spørsmålene.

Mandat

Formålet med utredningen er å komme fram til forslag som kan bidra til økt sosial inkludering, bedre helse, økt livsmestring og opplevelse av menneskeverd for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, samt til å redusere kriminalitet og prostitusjon.

Utvalgets hovedoppgave er – på et etisk og verdimessig grunnlag – å gi anbefalinger og forslag til hvordan hjelpetilbudene bedre kan innrettes, tilrettelegges og tilpasses den aktuelle målgruppen.

Forslag til tiltak

Utvalget skal vurdere om det er behov for nye tiltak for denne gruppen eller om løsningen helt eller delvis ligger i bedret samhandling, fjerning av organisatoriske hindre mv. Utvalget skal identifisere eventuelle nye tiltak, herunder skal utvalget vurdere hvorvidt heroinassistert behandling bør være et tilbud for denne eksplisitte gruppen. Utvalget skal vurdere dimensjoneringsbehov for de foreslåtte tiltakene. Utvalget skal peke på forutsetninger for bedre samordning og samhandling mellom ulike instanser. Utvalget skal anbefale hvordan de foreslåtte tiltakene kan iverksettes på best mulig måte. Utvalget bes om å følge Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med en pasient- og samhandlingsreform, herunder peke på i hvilken grad forslagene i reformen vil understøtte forslagene, evt. hvilke ytterligere samhandlingstiltak som er nødvendige.

Avgrensing

Utvalget skal konsentrere arbeidet om den gruppen rusmiddelavhengige som utvalget selv definerer som de mest hjelpetrengende. Bare i den grad utvalget mener forslagene får følger utover denne gruppen og/eller for rusmiddelpolitikken som sådan, skal dette

berøres. Utvalget bes likevel om å vurdere om forslagene kan ha følger for andre grupper av rusmiddelavhengige, og forholdet mellom medikamentfri og medikamentassistert behandling. Videre bes utvalget om å vurdere i hvilken grad tiltakene vil redusere begått kriminalitet.

Read Full Post »

Rusutvalgets arbeid

Jeg har i dag hatt en lang og konstruktiv prat med forskningssjef Inger Lise Skog Hansen, som er medlem av det omtalte Rusutvalget, nedsatt av Bjarne Håkon Hanssen. Hun forteller at utvalget har kommet godt i gang med innledende møter og at de begynner å nærme seg en enighet om hva slags tilnærming og fremgangsmåte utvalget skal ha, med utgangspunkt i dets brede mandat (jeg skal oppsumere utvalgets mandat i et senere innlegg).

Da jeg påpekte at det hadde vært stille rundt utvalgets arbeid så langt, kunne hun fortelle at det er vanlig kotyme at slike utvalg jobber i det stille. Det stilles svært strenge krav til konfidensialitet og utvalget uttaler seg utelukkende samlet om saker de jobber med.

Jeg har de siste ukene mottatt mange henvendelser både på epost og på Facebook. Gjennomgående er pårørende opptatt av ettervernet og barneperspektivet i behandlingen av rusmisbrukere. Mange er også svært opptatt av- og bekymret for hvordan pårørende og brukere, sikres å bli hørt under utvalgets arbeid med tanke på dets sammensetning. Skog Hansen forteller at de kommer til å bruke høringer aktivt under arbeidet, og at det jobbes med å legge strategier for dette arbeidet. Jeg påpekte at vi er mange som velger ikke å være organiserte i ulike pårørendeorganisjoner, men at også vi må sikres å bli hørt. Jeg opplevde at Skog Hansen tok denne problemstillingen alvorlig  og lovet å bringe den inn for utvalget.

Skog Hansen har ved flere anledninger vært inne og kikket på Erfaringsbloggen og skal nå også gjøre den kjent for utvalget. Det betyr at gjennom å legge ut tekster i Erfaringsbloggen, så vil vi både direkte og indirekte, kunne påvirke utvalgets arbeid.

Jeg håper derfor at flere nå vil sende inn historier, betrakninger og spørsmål i innleggsform. Ønsker du å være anonym på bloggen, så er det ok.

Inger Lise Skog Hansen og undertegnede er fortsatt enige om å holde kontakten fremover.

Read Full Post »