Rusutvalgets arbeid

Jeg har i dag hatt en lang og konstruktiv prat med forskningssjef Inger Lise Skog Hansen, som er medlem av det omtalte Rusutvalget, nedsatt av Bjarne Håkon Hanssen. Hun forteller at utvalget har kommet godt i gang med innledende møter og at de begynner å nærme seg en enighet om hva slags tilnærming og fremgangsmåte utvalget skal ha, med utgangspunkt i dets brede mandat (jeg skal oppsumere utvalgets mandat i et senere innlegg).

Da jeg påpekte at det hadde vært stille rundt utvalgets arbeid så langt, kunne hun fortelle at det er vanlig kotyme at slike utvalg jobber i det stille. Det stilles svært strenge krav til konfidensialitet og utvalget uttaler seg utelukkende samlet om saker de jobber med.

Jeg har de siste ukene mottatt mange henvendelser både på epost og på Facebook. Gjennomgående er pårørende opptatt av ettervernet og barneperspektivet i behandlingen av rusmisbrukere. Mange er også svært opptatt av- og bekymret for hvordan pårørende og brukere, sikres å bli hørt under utvalgets arbeid med tanke på dets sammensetning. Skog Hansen forteller at de kommer til å bruke høringer aktivt under arbeidet, og at det jobbes med å legge strategier for dette arbeidet. Jeg påpekte at vi er mange som velger ikke å være organiserte i ulike pårørendeorganisjoner, men at også vi må sikres å bli hørt. Jeg opplevde at Skog Hansen tok denne problemstillingen alvorlig  og lovet å bringe den inn for utvalget.

Skog Hansen har ved flere anledninger vært inne og kikket på Erfaringsbloggen og skal nå også gjøre den kjent for utvalget. Det betyr at gjennom å legge ut tekster i Erfaringsbloggen, så vil vi både direkte og indirekte, kunne påvirke utvalgets arbeid.

Jeg håper derfor at flere nå vil sende inn historier, betrakninger og spørsmål i innleggsform. Ønsker du å være anonym på bloggen, så er det ok.

Inger Lise Skog Hansen og undertegnede er fortsatt enige om å holde kontakten fremover.

Calvin Klein og et ønske om tilhørighet

Møkkete fingre, trusler, Calvin Klein boxershorts, knekk i knærne, håp, Air Jordan sko, avmagret kropp, store planer, knappenålspupiller, Tommy Hilfiger jakke, bønn, uverdighet, tre mobiltelefoner, brutte avtaler, Nixon klokke, desperate rop, løgner, Armani parfyme, oppløsning, tyveri, og baggy Levis.

Triste, dype øyne. En kamp for verdighet og et inderlig ønske om tilhørighet.

Jeg ser det triste og søkende blikket ditt i mørket hver kveld. Jeg lurer på hvor du er – og om du er? Så snur jeg meg rundt og sovner. Jeg må leve selv om du ikke klarer det. Det er snakk om tid. Den som har vært og den som aldri kommer.

Jeg har fortsatt kloremerker etter hånda di som ikke ville slippe.

Zinna-Den vackraste av vackra…

Så vacker, så skör, lider med alla men glömmer dig själv…

Den vackraste av vackra…

Så underbar vacker

Så mjuk

och skör

Ett sinn så stort

empatin enormt

En gåva till låns

jag sa…

En kärleks gåva från gud

Vi sa…

Att vårda

forma

älska

och hjälpa på dess väg.

Livets väg…

 

Livets väg blev både lång och krånglig

Empatin för djup

skönheten för skör

och smärtan i ditt sinn växte sig för stort…

 

Vårda…

*

Älska

*

och leda dig rätt…

*

Jag finnes alltid vid din sida…

men besluten

och val av väg

måste du ta själv.

 

Livets gråt

födande smärta

av det vackraste av vackra

 

En knopp så bländande vacker

så skör för blåst och regn

till slut måste du knäcka

och sakta du vissnar henn…

 

Snälla du

– Sluta inte kämpa

-ge inte upp

låt drömana leva

och kärleken med den

 

Du den vackraste av vackra

dömd att gå genom smärta

tårar i det oändliga

i nattens ångest fulla värld

 

Låt mig nu få vårda

leda

och älska

låt mig föda dig livet igenn…

 

Ubehagelige rusfakta

Rusmidler – Del 2

Som nevnt i innlegget «Kan man forstå?» , så leses ikke Erfaringsbloggen bare av oss som har erfaring som pårørende til rusavhengige. Bloggen leses av misbrukere og tidligere misbrukere. I tillegg er det mange uten direkte personlige erfaringer, men som selv har barn og ungdom i huset som kanskje en dag vil komme til å eksperimentere – eller allerede har gjort det. Det vil si at de fleste av oss trenger å kunne en del om ulike rusmidler, symptomer og risikoer. Enkelte av faktaene kan oppleves som provoserende og ubehagelige – men vil forhåpentligvis gi noen og enhver litt å tenke på.

 

• Tobakk: Når man røyker tobakk, inhalerer man nikotin, karbonmonoksyd samt 200 andre kjente stoffer som finner sin vei ned i lungene. Nikotin er svært vanedannende og virker aggresjonsdempende. Dette er med på å forklare hvorfor mange må forte seg å ta en røyk når de er oppkavet og hvorfor mange opplever abstinenser i form av aggresjon når de slutter å røyke. Akkurat som ved bruk av kokain, marijuana og heroin, øker nikotin nivået av det kjemiske stoffet dopamin, som påvirker den delen av hjernen som kontrollerer følelsen av belønning og nytelse. For mange nikotinavhengige vil forandringer i hjernen som følge av langtidsbruk, gjøre dem svært utsatt for en nærmest tvangsmessig søken etter- og bruk av andre rusmidler. Dette betyr – at om barnet ditt begynner å røyke, så vil det være betydelig mer utsatt for å utvikle annen type avhengighet. Symptomer/risiko: Kortpustet og svimmel. Tørr hud og rynker. Misfargede tenner. Lungesykdommer som kronisk bronkitt, emfysem og kols. Hjertesykdommer som infarkt og angina. Kreft i lunger, munn, hals, blære og nyrer.
• Alkohol: Som de fleste vet, kommer alkohol i flere former. Etanol er den varianten vi ruser oss på når vi drikker øl, vin, sprit osv. Alkohol opptas i blodet, og gjennom blodet påvirker det sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) som i virkeligheten kontrollerer alle kroppens funksjoner. Alkohol virker slik at den kan blokkere beskjeder som forsøkes sendt til hjernen, noe som da vil kunne påvirke en persons persepsjonsevner, følelser, bevegelser, syn og hørsel. Symptomer/risiko: Sjanglete gange, tåkesyn og snøvlete tale. Nedsatt hukommelse og blackout. Forvirring. Nystagmus – paralysering av nervene som kontrollerer bevegelse av øynene. Alkoholrelatert demens. Leversykdommer som kreft og svikt. Ufrivillige skader som følge av nedsatt muskelkoordinasjon. Alkohol i kombinasjon med feks antidepressiva eller smertestillende, kan føre til dødelig forgiftning, oppkast og migrene. Det er dessuten betydelig høyere risiko for kjønnssykdommer, som følge av nedsatt dømmekraft.
• Kokain: Kokain er et svært vanedannende stoff som sniffes eller injiseres. Crack er kokain i en hard – krystallaktig form – som man smelter og vanligvis røyker. Ordet Crack, kommer fra den gnistrende lyden – «crackling sound» som oppstår når man varmer det. Mange kokainmisbrukere forteller at de aldri gjenopplever den fantastiske rusen de fikk første gangen de forsøkte det. Derfor vil mange raskt øke inntaket i jakten på å forlenge og forsterke rusfølelsen. Dette vil også øke faren for fysiske og psykiske skader. Symptomer/risiko: Oppstemthet og irritabilitet. Store pupiller. Høy puls og høyt blodtrykk. Hodepine, magesmerter og kvalme. Rastløshet, angst og paranoia. Redusert appetitt og risiko for underernæring. Tap av luktesans og kronisk rennende nese. Respirasjonsstans. Voldelig adferd og psykose.
• Marijuana: Er en grå, grønn eller brunaktig blanding av tørkede blader som stammer fra hempplanten. Marijuana inneholder stoffet tetrahydrocannabiol – bedre kjent som THC. Alle former for marijuana påvirker hjernen og blir ofte omtalt som psykoaktive. Sagt med andre ord, så påvirker og forandrer de måten hjernen fungerer på. Det er registrert omlag 400 hundre andre stoffer i marijuana, og ett av dem – carcinogenic, er et sterkt kreftfremkallende stoff  som finnes i flere radioaktive substanser. I USA er det flere tenåringer under behandling for avhengighet av marijuana, enn for alle andre illegale stoffer sammenlagt. Symptomer/risiko: Røde øyne og raskere puls. Plutselig sultfølelse og søthunger. Nedsatt oppmerksomhet, koordinasjon og evne til avstandsbedømming. Innlæringsproblemer og nedsatt dømmekraft. Økt fare for hjerteinnfarkt og utvikling av Schizofreni. Søvnløshet, aggresjon, tilbaketrekningstendenser og depresjon.
• Heroin: Er et stoff som kommer i brunt eller hvitt pulver laget av opiumsplanten. I Norge er det mest kjent at man injiserer heroin, men det kan også sniffes og røykes. Heroin er et beroligende middel som, når det ankommer hjernen, blir gjort om til morfin og fester seg til opioid-reseptorene. Disse reseptorene finnes flere steder i de delene av hjernen som håndterer smerte, blodtrykk og respirasjon. En overdose med heroin fører derfor til respirasjonsstans – og kan være dødelig. Symptomer/risiko: Små pupiller. Munntørrhet, kvalme og oppkast. Tunghetsfølelse i kroppen – derav heroinknekken i bena. Kraftig kløe. Langsom tale. Nedsatt kognitiv funksjon. Fare for venekollaps. Økt fare for HIV og Hepatitt. Utvikling av absesser. Lever- og nyrerelaterte sykdommer. Hjerneskade som følge langvarig respirasjonsstans. Økt fare for blodpropp.
• Reseptbelagte legemidler: Er medisiner utskrevet fra en lege til en pasient for å behandle feks smertetilstander, diabetes, kreft og infeksjoner. Det er særlig tre kategorier av medisiner man skal være svært varsom- og på vakt i forhold til, da det kan utvikles avhengighet og misbruk. Medisinene omsettes også på gata og mange brukes i kombinasjon med andre stoffer. Selv uten å kombineres med andre stoffer, kan de være avhengighetsskapende og starten på et mer omfattende misbruk. Her følger noen eksempler på tilsynelatende uskyldige og aksepterte medisiner som hver og en av oss kan få gjennom fastlegen. Smertestillende: Paralgin Forte, Pinex Forte, Nobligan, Ketorax og Oxycontin. Sovemedisiner: Imovane, Apodorm, Zolpiderm, Zopiclone og Flunipam. Beroligende medisiner mot angst og uro: Sobril/Alopam, Rivotril, Xanor, Vival og Stesolid. I tillegg: Ritalin som brukes mot ADHD. Subutex og Metadon som brukes i substitusjonsbehandling av rusmisbrukere.
• GHB (gamma hydroxybutyrate eller gammahydroxy-butyric acid): Også kalt flytende Ecstasy, er vanligvis et flytende beroligende middel, som hverken lukter eller smaker noe. Det finnes også i tablett- og pulverform. Fordi det i sin flytende form er uten lukt, smak og farge og i betydelig grad nedsetter hukommelsen, er det flere kjente eksempler på at stoffet har blitt tilsatt drinker og mat i den hensikt å utnytte kvinner seksuelt. Symptomer/risiko: Påfallende trøtthet, angst og skjelvinger. Kvalme og respirasjonsproblemer. Svette og søvnløshet. I kombinasjon med spesielt alkohol, er det stor fare for hukommelsestap, forgiftning, koma og død.
• Anabole steroider: Er stoffer produsert med tanke på bygging av muskler og er nært beslektet med det mannlige hormonet Testosteron. I Norge er disse midlene illegale, men er allikevel ofte å oppdrive i spesielle treningsmiljøer. De finnes både i pille- og væskeform (injiseres) Steroider kan forstyrre kroppens naturlige hormonbalanse både hos kvinner og menn og forårsake skader av irreversibel karakter. Symptomer/risiko: Hurtig voksende muskelmasse. Akneutbrudd – kvisete hud i ansikt og på overkropp. Stemningssvingninger, aggresjon, paranoia og ekstrem sjalusi. Hos menn: Skrumpede testikler og kvinnelige bryster. Hos kvinner: Økt hårvekst i ansiktet, dypere stemme og forandringer i menstruasjonssyklus. Hos begge: Hjerteinnfarkt og hjerneblødning.

 

Listen over stoffer og medikamenter er betydelig lengre enn overnevnte. Det finnes for eksempel hallusinogener som LSD og englestøv, inhalasjonsrus som lim, maling og gasser. Vi har heller ikke nevn Ecstasy og Amfetamin. For mer informasjon om disse og flere rusmidler, anbefales det å gå inn på Folkehelseinstituttets nettsider

Ettertanker for fremtiden

Har du noen gang ropt så høyt og lenge at du mistet stemmen? Vel, det har jeg – men endelig er den tilbake.

Det har vært stille rundt -og i Erfaringsbloggen de siste ukene. Noe som er et resultat av at jeg, midlertidig riktignok,  mistet stemmen. Etter overveldende uker med oppslag både i dt.no og i Dagsavisen, gikk jeg inn i nye og svært hektiske uker fylt med usikkerhet og spenning rundt tidspunktet for når et VG-intervju skulle komme på trykk og usikkerhet rundt et mulig TV-opptreden. Da historien min omsider kom på trykk – og etter all oppmerksomheten som fulgte i kjølevannet, fikk jeg en mental utladning og jeg ble stemmeløs.

Det å snakke åpent for hele verden, om en stor og sår del av livet, ble en annerledes belastning enn det jeg hadde trodd på forhånd. Det å fortelle åpent om min egen historie, dramatiske valg og på den måten blottstille meg selv og min egen familie var selvsagt belastende i seg selv – men ikke mer enn jeg var forberedt på. Det som derimot overrasket og overveldet meg, var sympatien og alle meldingene med «synes synd på». Som den»ordner og fikser-damen» jeg vanligvis er, møtte jeg plutselig en sliten og sårbar dame i døra. En dame som trengte tid til å dvele ved konsekvensene av det å stå frem, samt tid til å fordøye den siste tidens store avgjørelser.

I løpet av ukene som stemmeløs har jeg gjort flere store oppdagelser. Det har vært en tankevekker å oppdage hvor berørt mine egne barn har vært av å ha en mor som er nær pårørende til en rusmisbruker. Som mange andre har også jeg tenkt at jeg i stor grad har klart å beskytte dem – tross alt. Og at jeg dessuten, i kraft av å jobbe med barn som pårørende, har snakket mye og «riktig» med dem underveis. Allikevel så oppdaget jeg gjennom engasjementet rundt bloggen og kontakt med media, at det ble skapt et nytt og større rom for mine egne barn til å lese om -og sette ord på opplevelser og spørsmål knyttet til rusmisbruk, vår familiehistorie og min egen oppvekst. Det har vært intense og viktige uker til ettertanke.

Gjennom det å stå frem i landets største avis som søsteren til en narkoman – og samtidig selv være ansatt i hjelpeapparatet – har det åpenbart seg en rekke optimistiske fremtidstanker.

Ikke uventet var det mange daværende og tidligere pasienter som leste VG de intense dagene dette pågikk. I den siste saken på VG-nett, ble det også lagt ut en lenke til Erfaringsbloggen. Gjennom Erfaringsbloggen kan man klikke seg videre til min personlige blogg A Curly life. På den måten fikk (får) de også mulighet til å lese om hva som opptar meg i livet mitt utenom jobb. Det har ikke manglet på tilbakemeldinger!

Jeg opplever nå at jeg som miljøterapeut blir menneskeliggjort, og at mine erfaringer som privatperson anerkjennes også i terapeutisk øyemed. Noe som forøvrig er en relativt ny tanke i den lukkede delen av psykiatrien hvor jeg jobber. Tidligere har det, etter min oppfatning, vært et skadelig og misforstått stort fokus på viktigheten av å skille mellom det profesjonelle og personlige/private. Vi skal bekrefte og anerkjenne folks smerter og traumer, men uten å tilkjennegi at mange av oss faktisk har levd et liv og har en stor erfaringskoffert vi henter (det mange oppfatter som) fraser á la – Ja, jeg forstår hvordan du har det. Klart det er vondt, ja det skjønner jeg… Men uten «lov» til å tilkjennegi hvordan vi faktisk vet.

En tidligere pasient ringte meg på jobb for å si at hun hadde lest VG – og at både hun og mannen nå virkelig forstod hvorfor jeg forstod så mye. En annen pasient, med en oppvekst nokså lik min egen, sa ved en anledning – I alle mine år i hjelpeapparatet, har jeg aldri opplevd å møte noen som deg – en som er som meg, og som har klart seg bra. Jeg har jo tenkt at det må finnes flere, men ingen har sagt noe om sine egne erfaringer. Det å kunne snakke med deg om hvordan du opplevde de samme tingene som jeg går igjennom, er med på å gi meg håp om at jeg også kan få et godt liv en gang.

Intervjuet i VG og opprettelsen av Erfaringsbloggen har på ingen måte revolusjonert måten jeg jobber på. Forskjellen er  at jeg med større legitimitet – fordi mine erfaringer nå uansett er offentlige – kan snakke høyt om dem. Nå kan ordene sies høyt uten redsel for å bli uglesett av kollegaer som mener jeg ved å tilkjennegi dem, krysser grensene mellom profesjonell og personlig/privat. For tenk, i 2009 er vi fortsatt opptatt av å opprettholde tydelige skiller mellom pasient og hjelper…

Jeg har i mange år vært overbevist om at mitt viktigste redskap i møte med mennesker i krise, er den tidvis overfylte kofferten jeg har med meg overalt. En erfaringskoffert fylt med opplevelser som gjør meg menneskelig, og som skaper troverdighet når bærekraftige- og livsviktige allianser skal bygges.

Selv om det på ingen måte var intensjonen da jeg opprettet Erfaringsbloggen, så håper jeg bloggen også kan bidra til å skape større legitimitet rundt det å bruke egne erfaringer også i kraft av å være «profesjonell» hjelper. Og at vi gjennom det å tørre og bruke egne erfaringer, klarer å hviske ut de misforståtte skillene mellom pasient/klient og hjelper. Men viktigst av alt; bloggen skal være med å skape arenaer som gjør at flere stemmer blir hørt. Stemmer som blant annet Stoltenbergs rusutvalg trenger å høre for å kunne ta kvalifiserte beslutninger når den tid kommer.

Jeg har endelig fått tilbake stemmen. Jeg takker for tålmodigheten dere som har sendt meg meldinger, både på epost og gjennom Erfaringsbloggen på Facebook, har utvist. Jeg lover å publisere innlegg fortløpende de nærmeste dagene og håper flere føler seg kallet til å bidra med egne innlegg.

Kan man forstå?

Rusmidler – Del 1

Til tross for at jeg i 15 år har levd med rusmisbruk tett inn på livet og i tillegg har jobbet innenfor psykiatrien i mer enn 15 år, så er det fortsatt mye jeg ikke kan – og ikke minst mye det er vanskelig å forstå når det gjelder rusavhengighet. Erfaringsbloggen leses ikke bare av oss som har erfaring som pårørende til rusavhengige. Bloggen leses av misbrukere og tidligere misbrukere. I tillegg er det mange uten direkte personlige erfaringer, men som selv har barn og ungdom i huset som kanskje en dag vil komme til å eksperimentere – eller allerede har gjort det…

Det finnes ikke bare mye informasjon på internett om ulike stoffer – det finnes også en hel del feilinformasjon som spres «by word-of-mouth». Filmer, musikk og andre media fremstiller sjelden det nøyaktige bildet av risikoene ved å ruse seg. Med den store hypen rundt en del stoffer, kan det være vanskelig å forholde seg til tanken på at de fleste elever på videregående faktisk velger ikke å begynne og røyke hasj.

Ingen planlegger å bli rusavhengige, og alle de millioner av mennesker som blir det, har på ett tidspunkt tenkte at de hadde hadde kontroll. Listen over årsaker til at mennesker forsøker og/eller begynner med narkotika, er sammensatt og komplisert. Noen gjør eksempelvis for å føle seg bedre i øyeblikket. Mange stoffer virker fremmende på depresjon, og flukten man tror man ønsker å oppnå, kan ende med å bli svært ubehagelig. Mange tidligere og nåværende  misbrukere kan fortelle at rusen endte opp med å isolere dem fra både venner og familie – og fikk dem til å føle seg enda mer alene.

Både for oss som pårørende og for oss som har barn som en dag vil komme til å stå foran vanskelig livsvalg, vil det være av stor verdi å ha kunnskap om årsaker til at mennesker begynner å ruse seg – nettopp for å kunne snakke om, observere og på indikasjon intervenere tidlig.

Her følger noen årsaker til at mange begynner å eksperimentere med rus:

• Kjedsommelighet: Mange sier de er nysgjerrige og kjeder seg – at de bare vil se hvordan rusen får dem til å føle seg. Faktumet er alle reagerer forskjellige på rus, og man kan ikke forutse hvordan man vil respondere. Enkelte stoffer som kokain og heroin vil kunne være dødelige ved førstegangs bruk. Hasj – som mange mener er et nokså uskyldig rusmiddel, nedsetter dømmekraften hos de fleste, og kan gjøre at man foretar alvorlige feilvurderinger i risikofylte situasjoner som bilkjøring for eksempel. Bare ved å forsøke å den ene gange, kan man risikere å pådra seg større problemer enn man hadde i utgangspunktet – og det vil kunne påvirke en persons fremtid og personlighet.
• Stress: Mange sier de tror de vil føle seg bedre om de ruser seg – at om man er ulykkelig, så vil for eksempel kokain få dem til å føle seg bedre. Mange mener også at rus vil kunne hjelpe dem til å håndtere stress. Rus fikser ikke problemene som forårsaker stresset og rus fjerner heller ikke følelsene i seg selv. Derimot så kan rus påvirke kjemien i hjernen på en slik måte at det fører til depresjoner eller andre psykiske lidelser. De som fra før har depresjoner eller andre psykiske lidelser, har allerede en kjemisk ubalanse i hjernen. Rus kan forverre denne ubalansen.
• For å passe inn: Mange – særlig ungdommer – har det feilaktige inntrykket at «alle andre gjør det». En undersøkelse gjort i USA i 2007, viste at et stort flertall (90%)  av 10.klassinger, ikke hadde brukt hasj den siste måneden og at mer enn halvparten (53,6%)av alle avgangselevene på videregående aldri hadde forsøkt noen former for ulovlige rusmidler så langt i livet. For ungdommer, kan det være vanskelig å relatere seg til slike fakta dersom flere i vennegjengen ruser seg.
• Tror man blir kul og rebelsk: Ofte kan man oppleve at filmer, tv-show og reklame bruker narkotika, alkohol og sigaretter for å få karakterene til å fremstå som rebelske og kule, for å øke salgs- eller seertallene. De fleste av oss forstår heldigvis at det er designet slik for å selge produktene – og at hverken personene eller historiene er ekte. Like fullt fremstår de som forbilder for svært mange.
• Sopp og hasj vokser naturlig og er derfor ufarlig: Selv om noe vokser i naturen, betyr det ikke at det er ufarlig og ikke giftig. (Anthrax er heller ikke kjemisk fremstilt)
• Jeg har fått det på resept av legen min – derfor er det ok: Selv medisiner som har blitt foreskrevet av en lege, kan være farlig og til og med dødelig, dersom det brukes feil og/eller blandes med alkohol eller andre stoffer. Feilbruk – og misbruk av medisiner på resept, kan blant annet føre til avhengighet, hjerteinfarkt, hukommelsestap og koma.
• Medisiner og steroider utskrevet av lege, vil gjøre meg flinkere og penere: I dagens samfunn skal man både se bra ut, være flink i sport og få gode karakterer. Mange – ikke bare tenåringer, tror feks slankemedisiner og steroider vil forbedre kroppene deres, få dem til å føle seg bedre – få mer energi og bli sterkere. Mange er villig til å risiker bivirkninger som aggressiv adferd, hjerte- og potensproblemer for å oppnå dette. Mange av bivirkningene kan både alene og i kombinasjon med andre preparater være dødelige.

 

Fortsettelse følger i Del 2: Fakta om rusmidler

Min dotter Narkomanen del 2

Ångesten är vår följesvänn…

Låt oss begrava den tillsammans med sjukdommen…

Jag vaknar med ett ryck, undrar vad som väckte mig.

Sätter mig förvirrad upp och så hör jag det igenn…

telefonen…

Dess envisa ilskna signal sliter mig ur min dvala

jag kastar mig ur sängen

känner hur hjärtat bulltar hårt

andas stötvis, händerna klamma av svett.

Sliter til mig telefonen och viskar…

-Hallå?

Inget svar…

hör bara en hjärtskärandes gråt

Jag nästan skriker

-HALLÅ

Knärna känns degiga och svaga

och jag sjunker ned på en stol, sneglar mot klockan, halv 4

Ångesten griper tag i mig, kramar mitt hjärta

vågar inte andas, viskar försiktigt

Hallå är du där?

Är det du gumman?

Snälla svara…

Vad händer, var är du, allt bra?

Allt kommer i en enda lång sättning

före jag tvingar gråten ned i magen…

– Mamma hjälp

En viskandes svag röst når mig

når mitt innre och skickar våg på våg av panik artad ångest

slungar mig, svag og hjälplös ned i en stol

– Mamma han dör, å gud han dör, han andas inte, snälla andas… andas..

Gråten river å sliter i mitt barn, i mig, i oss…

Frågar mellan hennes djupa hulk,

har du ringt ambulansen?

Kan du känna om hjärtat slår?

Är luftvägarna öppna?

Du måste hjälpa han att andas…

Jag hör sirenen i bakgrunden

jag hör hennes gråt,

jag hör hur hon sliter

drar han i rätt ställning

hur hon andas och båser, gråter och blåser

andas älskling, andas…

snälla kom tillbaka… andas…

gråter å blåser

gråter å blåser…

– Hej vad har hänt här?

en vänlig röst i allt kaos

-jag tar över nu…

-Mamma låt han inte dö, snälla, låt han få leva…

Jag älskar han ju…

Jag viskar försiktigt

gumman vad?

Vi är i en Park mamma

I en park i Oslo

suget vann

vi klarade inte stå emot…

Han dör ifrån mig…

En överdos…

HERRE GUD MAMMA…

Du skriker, gråter, och jag kan inte hjälpa

Mitt hjärta blöder, min själ skriker

ångesten kramar mig hårt och får mig att gråta

Du är 60 mil från mig

ensam med din största skräck

Så hör vi…

Han andas nu…

Vi tar han med oss

Han fick en hög dos motgift

och kommer att vakna sjuk.

Vi tar han med oss, vill du följa med?

Mamma, jag måste lägga på nu, jag fölger med

förlåt att jag väckte dig, förlåt för att vi skrämde dig

Förlåt för att livet har blitt så här.

Jag älskar dig…

Sitter i natten med telefonen mot mitt öra

allt jag hör är den överbedövandes tystnaden efter du lagt på

tårarna fyller mina rödkantade ögon

kroppen skakar

svetten klistrar håret till pannan

Hjärtat slår hårt i bröstet

dunk

dunk

dunk

Sitter i natten å låter tankarna vandra,

hur länge ska jag orka?

Hur länge ska vi kämpa?

Hur länge ska vi vänta på hjälpen dom lovade oss?

Sitter ensam och ser morgonen gryr

solens strålar når inte in till mitt innre

hjärtat känns tungt och ihåligt

Ser frost blommer på mitt fönster

blommar för att dö och svinna henn…

Pip, pip…

Mobilens svaga ljud når mig.

-Hei min älskade mamma, tack för all hjälp i natt…

Det går bra med oss…

I dag fick vi beskjed att packa, vi åker på behandling.

Ville bara att du skulle veta…

Vi älskar dig så…

Vi ser dig på den andra sidan, när kampen är vunnen…

Tack och kram från oss båda

Ditt älskade Barn…

Jag andas

Andas

Andas och gråter

Axlarna skakar i krampaktig gråt

Jag känner lättnad

Men vet att den nya kampen börjar nu…

Kampen för ett liv

Kampen för er två…

Tack min dotter, tack för du valde livet

Tack mitt barn, för att jag får följa med

Tack mitt barn för att allt kan bli bra

Tack mitt barn

-Tack Mamma…

Ensam stog hon kvar

På en gata utanför glasmagasinet i Oslo

sjunker en sliten kropp ihop.

Han skakar, svetten silar

ansiktet är blankt

och ögonen bottenlösa av tomhet.

Hans byxor är våta framme i skrittet av urin

tårarna rinner

å han viskar

-MAMMA

Han kryper,

provar att resa sig upp,

mens medmänniskorna skyndar förbi,

några slänger ett blick över axelen,

rynkar på näsan och tar ett steg till sidan.

En ensam kvinna står vid hans sida

fumlar med sin mobil

desperasjonen i blicket får henne att se död ut.

Hon gråter tyst för sig själv mens hon väntar.

Mannen ligger stilla,

hans spruckna läppar provar att forma ett ord

kvinnan böjer sig ned, stryker han över kindet,

viskar små ord om kärlek

trygghet

och et adjö…

Hans sista skrik hörs över gatans larm

-MAMMA…

Så blir han liggande stilla

Ambulansen kommer, men försent

hans liv går inte att rädda

Bara ennu en missbrukares död

 

Kvar på gatan utanför glasmagasinet

står en ensam kvinna å gråter tyst för sig selv…

 

Jag gråter med dig…

 

Zinna

Min dotter – Narkomanen

Mitt første dikt til min datter etter at jeg oppdaget at hun var blitt fast i Heroinkjøret.
Mvh Zinna

Jag vaknar med ett ryck, undrar vad det var som väckte mig. Ser en smal skugga i dörr öppningen å så hör jag….Mamma….

Jag tar min morgonrock å möter henne i köket.

Hon står där så späd å vacker.

Hennes bruna hår ligger klistrat till pannan, hon skakar å jag ser att rynkan mellan ögonen är djup. Dom första täckenen….

-Det börjar nu, mamma….rösterna….snälla var här med mej… se på solen, ta en sigg, men snälla mamma lämna mej inte ensam.

Vi sitter i stilhet å ser på solen, hon går en vända in på sitt rum.

Går till badrummet, vänder seg om å säger -vi tar en tur ut mamma.

Jag ser at hun har fått litt mer färg i ansiktet, hon är lite blankare i ögonen å hon skakar inte längre. Jag vet. Jag vet att hon har tagit, men bara lite för att inte bli allt för sjuk.

Vi går längs stigen upp i parken där vildblommorna växer.

Hon sjunger tyst å mjukt på små barnsånger, hon är så vacker där hon går.

Vi sitter på parkbenken å ser staden vakna til liv.

Folk kommer ut i gatorna, bilar kör å tutar. Det börjar komma folk till parken.

 

Vi går…

Hon ser en underbar blomma böjer sig ned å säger -se mamma, så underbar skön, så vacker. Den måste jag plocka, men nej det kan jag inte då är den förstörd. Den är så liten å ömtålig, så skör. Jag låter den vara så kan andra också få se den.

Mens jag står där å röker ser jag hur allt förändras.

Hennes ögon börjar flacka, svetten kommer.

Hon andas oroligt å fort, lägger huvudet på sne för att lyssna, å jag vet…. jag vet att nu har det börjat igjen.

Sakta men säkert blir hennes ansikte blekt, svetten klistrar håret till pannan.

Läpparna blir smala streck å hon blir helt stel. Jag ser att ångesten håller på att äta upp mitt barn.

Mitt barn, du mitt vackra barn.

Du är så underbar vacker….-Vart då? frågar hon.

Ditt bruna hår skiner så blankt å fint i solen. -Ja det är fett å smutsigt

Dina gröna ögon visar så mycket ömhet. – Dom er gråa å döda.

Dina vackra å graciösa armar. -Som är däckt med djupa ärr.

Din muskellösa mage -som är mjuk å degig.

Dina långa vackra ben. – feta lår som darrar när jag går.

-Mamma jag vet att du tycker att jag är vacker, men du är min mor, du måste tycka att jag är vacker.

Men när jag ser meg skälv så är det så jag ser mej.Snälla förlåt det är inte meningen å göra dej ledsen. Men det är så jag är.

Jag ser å jag vet att det är för sent, rösten har tagit över, ångesten är där i botten av hennes ögon, den friska stunden är över.

Jag följer henne hem.

Hon skakar, svetten rinner, hon gråter å är rädd.

Hon andas stötvis.

Mitt vackra barn förvandlas framför mina ögon till ett nervöst vrak.

Hon går in på sitt rum. Det blir tyst. Å jagvet….jag vet.

Hon har fått färg i kinderna, ögonen är lite blanka.hennes läppar ljust rosa. Hon är vacker.

-Mamma jag orkar snart inte mer, snälla hjälp mej.

Ta bort allt det här, ta bort rösten som berättar hur misslyckad jag är. Hur ont jag har gjort dej, å hur lite värd jag är.

Jag orkar inte å stå emot å skära mej, å blöda ut smärtan.

Ångesten förtär mej, allt blir bara ett stort svart hål. Hur ska man kunna leva så här? Jag orkar inte mer.

Jag ligger intill henne i sängen tills hon somnar.Hennes mjuka andetag. Känner hur kroppen slappnar av å hur musklerna blir mjuka.

Min dotter… mitt barn…. mitt vackra barn.

Jag förstår varför du har tagit dom val du har tagit.

En kort stund kan du leva….

Men den blir kortare å kortare..

Å nu har knarket tagit dej också….

Jag älskar dej.

Jag älskar dej mitt vackra barn

Min dotter -Narkomanen.

 

Flere dikt om Synnøves datter kan du finne her: http://www.poeter.se/Zinnas_tankar

Vende ryggen til – En vei ut av rusmisbruk

Det er ingen lett oppgave å komme seg ut av et misbruk, ikke minst fordi en ofte har forsaket rusfrie venner til fordel for dem som ruser seg og kan ende opp på bar bakke når en skal ut av et rusmiljø. Jeg har selv opplevd at jeg som eksmisbruker ble oppfattet av ”gjengen” som en sviker fordi jeg vendte dem ryggen da jeg ble far og tok et oppgjør med min (relativt korte) fartstid som misbruker.

Nå skal det sies at jeg ikke var den som brukte de hardeste stoffene, jeg brukte hasj daglig og tidvis marihuana og LSD, og tok av og til piller sammen med alkohol. Folk jeg kjente brukte hardere stoffer enn meg og det var et konstant mas fra enkelte av dem om å prøve for eksempel amfetamin. Et par av dem jeg kjente ble heroinister.

En kamerat av meg druknet en sommer, han hadde forsøkt å svømme til et rave på en festival da han var så ruset på ecstasy og fleinsopp at han ble nektet adgang. Jeg møtte meg selv i døren da folk, på gravølet hans, påsto at han måtte ha hatt en ”fet trip” da han døde. Det trodde jeg ikke noe på. Mest sannsynligvis var det de verste minuttene av hans liv, hjelpeløs med ansiktet ned i vannet.

Jeg besluttet meg for å kutte kontakten fullstendig med flere av dem jeg hadde hengt med de siste årene etter dette. Jeg vendte dem rett og slett ryggen, for å redde meg selv og mitt barn.

Det tok meg lang tid å forstå fullt ut at mitt valg var riktig, for selv om jeg aldri så mye ønsket å hjelpe dem ut av rusmisbruket, visste jeg at jeg som venn og dermed pårørende ikke kunne gi dem den kyndige hjelpen de trengte. Til det var jeg for følelsemessig involvert, for nært knyttet til dem og for sårbar, med tanke på barnet jeg skulle være en god far for. Deres veier og mine måtte for all tid skilles. Jeg har truffet et par av dem mange år senere da jeg selv en kort tid jobbet med rusmisbrukere, de kjente meg ikke igjen og jeg tilkjennega ikke hvem jeg var heller. Det ville vært uprofesjonelt og ville også satt meg i en lojalitetskonflikt.

Hva er så poenget mitt med å fortelle dette her i Erfaringsbloggen?

Jeg vil vise at man som tidligere rusmisbruker også opplever en forventning fra venner som ruser seg, en forventning man må fri seg fra. Det er ikke slik at man som pårørende skal ta ansvaret for en misbrukers ve og vel, man er som legperson ikke utstyrt til å ta det helvetet det faktisk er. Forventingen om at ens nærmeste skal hjelpe en ut av rusen er feilslått fordi en som rusmisbruker er mer opptatt av rusen enn av folk rundt seg. Da er familie og venner de siste som skal forsøke å hjelpe. De vil bare oppleve trusler, sinne, frustrasjon og hat fra en misbruker, fordi en misbruker tidvis _er_ rusen sin. Her er det et offentlig støtteapparat som må til, med profesjonelle, fagutdannete folk.

Jeg har selv stukket fra folk i vennegjengen for å ha mest mulig av rusen for meg selv og ikke dele med dem, stjålet fra folk som stolte på meg, løyet for mine nærmeste, alt fordi jeg ville ruse meg. Jeg ville ikke stolt på meg selv da jeg var rusa, ville du?