Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Hensyn’

Erfaringsbloggen nærmer seg en uke gammel. Responsen så langt har vært overveldende. Bloggen har hatt nærmere 1700 treff  i løpet av sine første levedager. Over 80 mennesker har meldt seg inn i Erfaringsbloggen på Facebook i løpet av de tre siste. Det rauser på med hyggelig omtale i andres blogger, og mange har allerede linket til Erfaringsbloggen. Sonitus har fanget opp flere av sakene, og har således hjulpet til med å spre nyheter. Jeg har fått utallige meldinger på Facebook og jeg har mottatt mange sms. Via Twitter har jeg vært i kontakt med intet mindre enn tre journalister som muligens ønsker å lage en sak om bloggens funksjon sett opp mot undertegnedes kjepphest i disse dager; gratis heroin. Tre nye forfattere har skrevet innlegg. Enda to ny forfattere kommer til å publisere innlegg i løpet av de neste dagene. Kort sagt har responsen vært både rørende og enorm. Erfaringsbloggen har mange historier å fortelle.

Det som imidlertid har gjort særlig  inntrykk, er meldinger jeg har fått som epost og på Facebook. Meldinger som beskriver personlige historier med sterk nærhet til temaene i bloggen. Flere uttrykker at de selv ønsker å skrive innlegg eller kommentere, men at det oppleves for nært og vanskelig. Enkelte forteller at bloggen og dens tema vekker til live refleksjoner rundt eget og tidligere misbruk. Blant dem som ønsker å bidra og kommentere, men som lar være, er det noe faktorer som går igjen: Redselen for å bli gjenkjent og redselen for å blamere familien ytterligere. Flere angir redselen for at misbrukeren skal føle seg uthengt og utlevert, som en av hovedårsakene til at de lar være. Hensynet til den avhengige går foran behovet for å fortelle sin egen historie. skam

Dette er følelser jeg kjenner meg godt igjen i. Jeg har gått mange og lange runder med meg selv om hensynet til den rusavhengige i min familie (etter 15 år), skal gå foran nødvendigheten av å belyse avhengighet – sett fra de nærmeste sitt ståsted.

Det å være rusavhengig medfører ofte å leve et svært navlebeskuende liv, som primært handler om å få dekket sine egne behov etterhvert. Til tross for dette, er de sjelden eller aldri alene om å bære konsekvensene av misbruket. Det er fortsatt et faktum at rusavhengige tilhører en gruppe svært stigmatisert gruppe mennesker. Fordi stigmaet, redselen og særlig hensynsfølelsen står så sterkt i de fleste, forblir de pårørende en taus og usynlig gruppe mennesker.

Flere har sendt en stor takk for at denne bloggen dras i gang. De skulle så gjerne bidratt selv, men er slitne og på randen av de kan klare. Det å sette ord på det i tillegg, vil – som en dame skrev til meg i går – gjøre den livsnødvendige avstanden til realitene betydelig mindre. Familier blir utbrente og mangler overskudd til å stå i skammen og redselen. På den måten mister de muligheten til å formidle hva slags belastninger de faktisk lever med. Mange av oss har vært borte fra jobb – ikke bare i forsøk på å hjelpe vedkommende som ruser seg, men også fordi vi blir syke og utslitte av bekymring, trusler, løgner og manipulering. Vi lever på mange måter et ubeskyttet liv hvor også uskyldige barn blir involvert i alvorlige episoder, og lever med bekymringer barn ikke skal ha.

Av disse årsakene tvinges pårørende – både direkte og indirekte, til taushet. Og slik har det seg at pårørende altfor sjelden blir hørt i viktige samfunnspolitiske debatter og sammenhenger.

Slik har det seg at Erfaringsbloggen trenger ditt bidrag.

Read Full Post »

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.